Personlig trener student!

I helgen braket det løs med nytt studie!
Jeg anser det som særdeles viktig å forbli evig student! 😀
Personlig trener er hva jeg skal bli denne gangen, og Norges Idrettshøgskole i Oslo er stedet jeg tar utdannelsen.
I fjor tok jeg fitness basis og et kostholdskurs her og var kjempefornøyd med opplegget og foreleserne, så jeg var veldig klar for å starte på PT!

Det var fire intense skoledager, men de skuffet ikke! Torsdag handlet det mye om det å jobbe som personlig trener, mens fredag begynte vi å jobbe med styrketrening og biomekanikk. De resterende dagene tilbragte vi i hovedsak på styrkerommet på NIH. That’s my kind of schoolday!!! 😀

Jeg jobber med teknikken i markløft!

Styrketrening er ikke så lett bare å sitte og lese om, det må faktisk utføres i praksis. I tillegg til mye teknikkterping var det også fokus på veiledning av andre. Litt rart å skulle veilede og bli veiledet av medstudenter, men god trening.
Jeg har kommet i en veldig ok klasse, så alt lover bra for fortsettelsen!

PT class of 2014 med mastertrainer Erlend Vada.

Alt i alt en knall helg som ga meg masse inspirasjon og motivasjon! Jeg er så sikker på at jeg har valgt riktig studie og gleder meg sånn til jeg er ferdig utdannet PT til høsten!! 😀
Huhei, dette blir gøy, gleder meg allerede til neste helgesamling! I mellomtiden skal jeg grave meg ned i bøkene og på treningssenteret.
Noe av det beste med dette studiet er at jeg faktisk kan dra på trening og allikevel kalle det for skolearbeid, hihi 😉

I fotsporene til Shackleton

Det er en koloni på cirka 6000 Kongepingviner på Fortuna Bay.

Jeg sa jeg skulle legge ut litt mer fra Sør-Georgia, so here goes! 🙂
Den tredje dagen på Sør-Georgia startet overskyet og regntung! Sjokk og vantro!
Jeg tror faktisk dette var den eneste dagen, eh, morgenen på hele Antarktisturen at vi hadde noe annet enn sol!?!
Vi startet dagen med en landing på Fortuna Bay, som selv i regnværet var et riktig så flott sted! Kongepingviner i tusentall dekket stranden og det var sånt et fantastisk vakkert leven fra mine nye  favorittdyr (sorry hunder, hihi) at litt regnvær ikke klarte å ødelegge opplevelsen.

Kledd i kjole og hvitt sammen med Kongepingvinene! 😀

Feeding time!

Ut på tur i sølen. Den bakerste pingvinen er cirka 10-11 måneder gammel og holder på å miste babypelsen.

Det å komme så nært på dyrelivet er bare helt vanvittig! Noen av pelsselene var litt hissige, men pingvinene var stort sett bare nysgjerrige. Noen var faktisk så nysgjerrige på hva slags rare skapninger vi var at de kom helt bort for å hilse på! 🙂

Marie og jeg fikk oss noen nye venner!

Baby pelssel på Fortuna Bay.

Etter lunsj var det klart for fottur og nå skinte selvfølgelig solen fra skyfri himmel igjen! Denne gangen skulle turen gå i Sir Ernest Shackletons fotspor! Altså den samme turen han gikk over fjellene på Sør-Georgia(i hvert fall en liten femtedel av den…) i 1916.
Dersom du tror Shackleton er en skuespiller eller bare lurer på hvem ellers han kan være, google it! 😉

Bilde fra Shackleton walk.

Pause på toppen.

Turen var så til de grader hauset opp i forhold til hvor krevende, bratt og skummel og hvem-vet-hva den skulle være. Det skulle atter en gang vise seg å være litt overdrevet (det var bare på kayakturen de ikke overdrev!!)
Det var ikke noe annet enn en passelig fjelltur, men absolutt fint, og deilig å bevege litt på skrotten! Nydelig utsikt var det også, så alt i alt var turen helt super, om enn ikke så vanvittig krevende! :p

Fantastisk utsikt ned til hvalfangststasjonen Strømnes.

På nedoverveien måtte vi gå på en isbre for å komme til målet; den gamle hvalfangststasjonen Strømnes! Vi måtte pent og pyntelig gå i lang lang rekke og guidene måtte naturligvis demonstrere for oss hvordan man stopper i tilfelle vi skulle skli og falle på snøen, mwuahaha.
Heldigvis for barna fikk vi et stykke ned på isbreen lov til å ake den resterende delen av bakken, moro moro! Faktisk så moro at vi måtte opp en gang til for å ake ned igjen, også kalt fritidsproblemer 😀

Akeglede!

…og opp igjen…

Vi nådde til slutt Strømnes etter 3 timers behagelig tur. Vi fikk dessverre ikke gå nærmere den gamle hvalfangststasjonen enn 200 meter, på grunn av fare for å få ting i hodet og asbest og litt diverse sånt tull. (Hva skjedde med litt svinn må man regne med da?) 😉
Strømnes ble forøvrig etablert av Sandefjord Hvalfangerselskab i 1906, men siste aktivitet her opphørte i 1961.

Det er ikke lov å gå nærmere enn 200 meter fra bygningene i Strømnes.

Det er mange år siden hvalfangststasjonen i Strømnes var i bruk.

Fra Strømnes med Fram i bakgrunnen.

Dyrelivet i Strømnes var i hvert fall nok en gang fantastisk (føler jeg repeterer meg selv litt her :p) og vi fikk hilst på flere kule pingviner og seler og noen store fugler jeg ikke aner hva var!
Skulle tro jeg ble lei av å se alle dyrene/fuglene på denne turen, men det ble jeg definitivt ikke! Mer pingviner, takk! 😀

Big birdies (aner ikke hva slag det er).

Fire bøylepingviner ute på vandring.

En bøylepingvin hviler i gresset ved Strømnes.

Padletur på Half Moon Island

Klar for padletur i Antarktis!

Etter fjellturen på Deception Island 1. nyttårsdag skulle man tro at resten av årets første dag ville bli tilbragt rolig og avslappende i en behagelig stol i panorasallongen med en god bok. De som tror cruise i Antarktis er en avslappende ferie må tro om igjen! Etter lunsj tøffet skipet videre til Half Moon Island for en ny landing. Denne gangen skulle jeg ikke bare leke med pingviner og beglo sel, nå var det klart for å padle kayak!

En Weddellsel nyter livet på Half Moon Island.

Min mor hadde tvunget meg med på padling (ok da, det var faktisk høyst frivillig). Vi var en gruppe på 12 personer og to instruktører som skulle padle rundt øyen, en tur beregnet til å ta et par timer.
Det hele begynte riktig så hyggelig! Litt forsiktig vind og lette krusninger på havet. Det var fantastisk deilig å sitte i kayak mens pingvinene svømte rundt oss, fuglene sirklet i luften og solen skinte. Stemningen ville dog ikke vare.

Flying penguins!

I Antarktis kan været forandre seg svært fort og det gjorde det selvfølgelig på denne padleturen! Plutselig blåste det opp og det tidligere nesten flate havet begynte å bevege på seg, langt mer enn hva jeg trives med. Mine enorme muskler (kremt) fikk ihvertfall kjørt seg! 😉
Jeg skal ikke skryte på meg å være noen stor padler. Noen padleturer på hytten om sommeren når vimpelen henger rett ned og solen steker er vel omtrent min erfaring med padling 🙂

Padler for harde livet!

Hadde jeg ant at turen skulle bli så tøff som dette hadde jeg nok blitt igjen på land med pingvinene og resten av landkrabbene! Hadde ekspedisjonsteamet visst at det skulle blåse opp såpass mye hadde de neppe satt i gang padleturen heller. Ryktene skal ha det til at noen fra ekspedisjonsteamet, som sto på land, ble en smule bekymret når de så det blåste opp og ikke fikk tak i kayakinstruktørene på walkie talkien.

Vi nærmer oss stranden igjen.

To tyskere som satt i den ene doble kayaken ga opp (haha, det er lurt når man er i Sørishavet!) og ble tauet av den ene instrukøren et stykke, før de ble hentet av en tenderbåt når vi endelig kom rundt odden og nærmet oss Fram. Ved nærmere ettertanke er det kanskje ikke så rart at han ikke klarte å svare i walkie talkien, jeg vil anta at det er rimelig tungt å slepe en ekstra kayak i motvind og bølger, selv om man er proff 😉

Ikke så lett å komme seg opp av kayaken alene.

Et bittelite øyeblikk fristet det å velge samme utvei, men man vil jo nødig være like feig som to tullete tyskerne, så her var det bare å padle for livet! Vi klarte nå det og jeg var sånn passe lettet da vi endelig gled opp på stranden, fullstendig utmattet, sånn nesten ihvertfall. Siden armene hadde kapitulert og slett ikke ville hjelpe meg ut av kayaken var det greit at ekspedisjonsteamet sto klare til å hale oss opp og Marie sto klare med tørre votter 🙂

Kan ikke klage på denne velkomsten på stranden.

Jeg hadde sett for meg tre dager med intravenøs næring etter denne padleturen, i mangel på armkraft til å holde gaffelen selv, men det slapp jeg heldigvis. Armene funket som bare det etter en halvtimes tid, så jeg fikk fortsatt etegildet de resterende dagene av cruiset! Det hadde jo vært totalt krise om jeg ikke hadde klart det, hvem skulle da spist opp all desserten? 😀

Deception Island

Deception Island

Bright and early 1. nyttårsdag, mens andre stakkarer nok lå hjemme i sengene sine og klynket i anger over gårsdagens festligheter, var Marie og jeg oppe og hoppet. Denne dagen startet med en landing på Deception Island, som er en aktiv vulkanøy tilhørende øygruppen Sør-Shetlandsøyene i Antarktis.
Klokken 8 var vi ferdig påkledd og klare for en 3 timers gåtur. Man kan da ikke sove bort det nye året (jeg sa muligens noe annet da vekkerklokken så ubarmhjertig ringte) 😀

Her går vi nu i flokk og rad…

Det var grått og tåkete og de første 20 minuttene av turen, som foregikk i oppoverbakke, var egentlig bare tunge og slitsomme, men etter som formen steg var det egentlig ganske så deilig å starte 2014 med en fjelltur, særlig når man vet at man er i Antarktis!
Turen foregikk i lang lang rekke variant, som i utgangspunktet ikke er min favorittmåte å bevege meg på. Grunnet tåke og sjansen for plutselig væromslag i Antarktis, ville ikke guidene ha oss valsende i alle retninger oppe i fjellene (jeg kan ikke skjønne det…) 😉

Penguins penguins, we do love penguins!

Høydepunktet med turen var da vi nådde Baily Head. Der finnes det 70 000 hekkende ringpingvinpar, hvilket utifra mine fantastiske matteegenskaper burde tilsi minst 140 000 pingviner! Hoho, det var et spetakkel uten like, in a good way that is! Pingviner er bare så vanvittig kule!! 😀
De kom vraltende, vaggende og ikke minst akende på rumpa nedover isbreen! (Håper vi har fått det på film!)

Ringpingviner på isbreen

En liten pause på Baily Head.

Personlig hadde jeg håpet på et aldri så lite vulkanutbrudd mens vi var på Deception Island, men den gang ei. Merket ihvertfall at det var en vulkanøy, når man tok på sanden var den varm, ihvertfall litt lunken.

Marie bader i Antarktis!!

Da vi kom tilbake etter gåturen var det noen tullinger som drev og badet på stranden (det var 0 grader i vannet!) Marie ville ikke være noe dårligere, så hun tok seg også en liten svømmetur. Det er muligens å overdrive. Tror aldri jeg har sett noen løpe så fort ut i vannet, svømme tre tak og komme seg opp igjen i et så forrykende tempo! Jeg rakk knapt å skru på kameraet før hun var oppe igjen, dryppende våt, og kald!!

To ringpingviner på strandtur på Deception Island

Uansett har hun nå badet i Antarktis! Det er det søren ikke mange som kan skryte av at de har gjort! Denne landkrabben nøyde seg med å stå fullt påkledd på stranden å hutre. Jeg bruker en halvtime på å komme meg ut i vannet i Norge midt på sommeren, så skulle jeg badet i Antarktis hadde jeg vel stått på stranden fortsatt…:D

Hvis noen vil se mer av Antarktis, burde dere sjekke ut bloggen til Stian for fantastiske bilder: stianmedsekken.net 🙂

Happy new year!

Årets siste dag ble feiret i Antarktis! Tror virkelig ikke det finnes noe bedre sted å feire nyttårsaften enn laaangt fra omverdenen, kun omgitt av hav og isfjell!

Blåpingviner og Adeliepingviner i skjønn forening

Dagen startet med en landing på The Antarctic Sound. Der fikk de av de 231 blåpingvinene som ønsket det, lekt med massevis av fine Adeliepingviner og noen stakkars bøylepingviner som hadde forvillet seg hit! De er jo bare til å spise opp hele gjengen (ikke blåpingvinene altså)! Mange av dem hadde egg eller nyklekkede pingvinbabyer, og jeg tror egentlig bare jeg kunne blitt igjen der for å glo på dem i all evighet…

To babypingviner!

Da det ble vår tur til å dra tilbake til skipet hadde det blåst opp, så vi måtte bli i land lenger. Ah lykke, som om jeg skulle bestilt vinden selv! 😀 Jeg hadde allerede begynt å legge planene for en natt under åpen himmel i Antarktis og var igrunnen rimelig fornøyd. Uheldigvis var gleden kortvarig og etter en knapp time kunne tenderbåtene frakte oss tilbake til Fram. Jaja, nyttårsfeiringen hadde kanskje ikke blitt like morsom på land blant kaklende pigviner…

To bøylepingviner på vandring

I’m flying in Antarctica

På kvelden var det nyttårsmiddag og atter en gang fikk jeg dyttet i meg uante mengder mat. Det er igrunnen ganske gjennomgående for hele turen 🙂
Lurer på hvordan det gikk med de to amerikanerne jeg overhørte første dagen på cruiset, som skulle slanke seg på turen. Haha, tullinger 😀

Etter foringen krabbet folket opp trappene til panoramasalongen på syvende dekk, der kveldens underholdning skulle foregå. Det var leid inn en hel haug med profesjonelle sangere og dansere for å underholde oss på denne spesielle kvelden! Alternativt hadde de halt servitører og matroser opp på dekk for å underholde oss…

Det skal ikke så mye til for å underholde cruisepassasjerer

Gutter i miniskjørt og magetopper er aldri feil :p

God stemning ble det ihvertfall. Det skal ikke mye til for å underholde en gjeng med cruisepassasjerer! Si «bø» så ler de hele gjengen. Underholdningen besto ihvertfall av filippinsk dans, falsk sang på et uant språk og gutter i magetopper og miniskjørt som danset til Lady Gaga. Dessuten var det en liveversjon av «Grevinnen og hovmesteren» som igrunnen var overraskende bra!

Grevinnen og hovmesteren

Det var også hatteparade, og alle som ikke var for late hadde laget seg hatter tidligere på dagen. Marie og jeg hadde selvfølgelig lagt hele sjelen vår i hattene. Det vises vel av resultatet 😀

Kan ikke skjønne at vi ikke vant hatteparaden med disse hattene 😀

Det var dårlig med fyrverkeri i Antarktis, men å stikke hull på ballonger når klokken slår tolv duger det også, lyden blir ihvertfall omtrent den samme 🙂
Festen tok ikke akkurat av og omtrent på slaget fem over tolv stakk halvparten av seniorklubben tilbake til lugarene sine, mens ungdommen (kremt) holdt ut i noen timer til med dansing, skravling og rosa drinker 😉

Happy kids! Fredrik, moi et Marie

Håper alle får et riktig godt nytt år!
Jeg føler på meg at 2014 kommer til å bli helt fantastisk!!! 😀 😀

Elephant Island

Møtet med Antarktis ble virkelig ikke annet enn fantastisk! Med tilnærmet flatt hav, ble vi møtt av stadig flere isfjell og jo lenger sør vi kom jo tettere og større ble isfjellene og pakkisen! Nei ikke pakkis, men pakk-is!

Landing på Elephant Island

Første stopp var Elephant Island. Her skulle bare skipet kjøre så nærme som mulig så vi kunne se øyen og ta bilder fra dekk, men været viste seg fra sin absolutt beste side, så crewet bestemte seg for at vi skulle prøve å få til en landing!
Det er faktisk ganske vilt, i løpet av de 11 årene Hurtigruten har gått her nede har de ALDRI kunnet gå i land på denne øyen på grunn av de svært tøffe værforholdene. Det er ikke mange andre mennesker i verden som har vært i land på denne øyen heller, det ble anslått noen hundre bare, så det er vanvittig spesielt! Lucky us!!!

Det er en stor koloni med ringpingvin (Chainstrap penguins) på Elephant Island.

Marie bonder med en ringpingvin!

Øyen er mest kjent for å ha vært tilholdssted for 22 av mennene til polarforskeren Sir Ernest Shackleton i 1916. Skipet de hadde kommet med ble knust av isen og Shackleton etterlot 22 menn på denne øyen mens han selv og 5 andre menn reiste til Sør-Georgia for å skaffe hjelp. Hjelpen kom etter 135 dager.

Det er et minnesmerke over Shackleton på øyen

En av mange pingviner jeg har vurdert å putte i kofferten…

Ellers er det litt hull og mangler i bloggoppdateringene. Det er rett og slett ikke nok tid til å være superblogger, særlig ikke med tanke på at det å legge ut en blogg her tar en halv evighet og litt til!! Netter er på svimlende 512 kb, med andre ord så tregt at jeg kan ta meg en liten lur mellom hvert bilde som lastes opp…
Resten av Sør-Georgia og det jeg ikke rekker fra Antarktis får komme når jeg kommer tilbake til Norge, noe som dessverre ikke er så altfor lenge til… 😦