Å miste sin beste venn

For noen uker siden, nærmere bestemt tirsdag 2. august, mistet jeg en av mine beste venner…
Min følgesvenn gjennom mange år, Chaz ble plutselig syk og veterinærene kunne ikke redde han. Blodforgiftning var det han døde av, men vi får aldri vite hvordan den oppsto. Min samboer og jeg fikk ihvertfall være sammen med han da han tok sine siste åndedrag.

Chazzey fikk 11,5 år på denne jorden og jeg håper og tror han hadde det godt mens han levde! Han ble døv i en alder av 3 år, allikevel var han vanvittig lydig, alltid glad, elsket å leke og trene helt til siste slutt og var en skikkelig kosegutt!
Det verste med å ha dyr er uten tvil at man blir så utrolig glad i dem! Å miste Chaz var som å miste et familiemedlem. Selv om vi har tre andre hunder mangler det stadig en hvit, alltid logrende hund i flokken…

Bilde tatt av min svigerfar bare noen uker før han døde.

Nesten 11 år gammel deltok han på sitt siste agilitystevne!

BARE EN HUND

Jeg stryker over din gylne pels,
men halen din slår ikke mer.
Øynene dine er lukket igjen
over øyne som ikke ser.
Ditt gylne hjerte har sluttet å slå-
aldri mer løpe, hoppe, gå.
Alt er slutt, det er over nå.
Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,
og tårene drypper som blod.
Aldri mer skal det bli som før-
aldri mer «oss to».
Som isende kulde inni meg
kjenner jeg noe dør med deg.
Jeg må reise meg, sier de,-jeg går mot en dør.
Der ute går livet videre som før.
Jeg snur meg – du ligger så livløs og stille.
Du kan ikke komme, selvom du ville.
Skriket vil ut, men jeg lukker min munn.

                                  Hvem var det som sa «BARE EN HUND»…

Takk for alt snille, rare, gode, lojale Chaz! Du er dypt savnet! ❤

 

And then there were four…

Jeg har vel alltid hatt en anelse om at jeg ikke var helt vel bevart, men nå har jeg definitivt krysset grensen for lettere gal… 😮

To fine jenter som allerede har blitt gode venner ❤

I vinter har vi byttelånt en hund med oppdretteren, fordi Daisy skulle ha valper.
Problemet: Når man har en hund i flere måneder, som i tillegg er usedvanlig søt og trivelig, har man ikke lyst til å levere den tilbake!
Løsningen: Man beholder selvfølgelig byttehunden og henter hjem den som har hatt valper!
Resultatet: Man har plutselig fire hunder… 🙂

Nykommeren Tilia utforsker bekken med gamlefar Chaz 🙂

Jeg har alltid tenkt at maksgrenser går på tre hunder og det tenker jeg egentlig fortsatt, men noen ganger blir ting litt annerledes enn man først hadde sett for seg. Jeg hadde for eksempel aldri trodd jeg skulle bli sykepleier, eller flytte til Trondheim…!
Her sitter jeg nå, utdannet sykepleier, i en leilighet i Trondheim, med fire hunder. Sånn kan det gå 😉

Tre stykk hunder på Dovre i påsken 🙂

Prins Aiden nyter en avslappende stund på armen til OH

Heldigvis har jeg en fantastisk kjæreste som er med på moroa og som hadde like lyst til å beholde sistemann i flokken som meg. Så får vi bare se hvordan livet blir med fire hunder! Gal eller ei! 😉
Foreløpig går det ihvertfall strålende å ha fire hunder med et alderspenn fra ett til 10 år i hus!

De to eldste er fortsatt så spreke at de klatrer i trær 😀

Den nybakte moren, Daisy er endelig hjemme igjen!

Jeg har dessverre ikke fått tatt bilder av alle fire sammen ennå. Eksamenstid setter dessverre en stopper for det meste som er morsomt 😮
For tiden flyter leiligheten og kroppen forfaller, men snart er det overstått og jeg har sommerferie! Bare en stakkars eksamen igjen, flytting til ny leilighet og en kjøretur til Sandefjord gjenstår, så sitter jeg på flyet til Spania om skarve fem dager! Det blir virkelig ikke feil kjenner jeg!! 😀

Chaz i farten!

And they call it puppylove

Valpene 4,5 uke gamle

I dag har jeg og en venninne vært på valpebesøk hos fem herlige, små nøster på 4,5 uke! ❤
Den opprinnelig planen min var å raske med meg alle fem valpene, og moren selvfølgelig, kaste dem inn i bagasjerommet på skranglekjærra og frese opp til Trondheim. Heldigvis innehar jeg en viss grad av selvkontroll og lot motvillig både mor og valper bli igjen hos oppdretter…

Vi fikk ihvertfall lov til å sikle på disse vidunderlige krabatene i flere timer! Hadde det ikke vært for at pliktene kallet, hadde jeg nok sittet i valpebingen fortsatt 😀
Vi troppet opp mannsterke for å besøke disse søte trollungene for litt over en uke siden også, og det har skjedd mye på den tiden! Fra å tilbringe det meste av livet i sovende tilstand, til å ha blitt en gjeng med ganske så aktive krabater, som biter i alt av tilgjengelige kroppsdeler, tramper på sovende søsken og sikkert terroriserer sin mor både støtt og stadig! Jeg synes dog ikke spesielt synd på sistnevnte, det er ikke uten grunn at hun har fått kallenavnet Crazy Daisy 😉

3 uker gamle sheltievalper! 🙂
Det blir dessverre ingen valp med hjem fra dette kullet. Onde tunger mener nemlig at vi har nok hunder nå… 😉
Jeg gleder meg uansett stort til valpene er leveringsklare i begynnelsen av mai, så vi kan få hjem moren igjen! Måtte dagene rase av gårde i et heidundranes tempo!!

Den usedvanlig vakre moren, Daisy ❤

Hot dogs i parkdresser

Når man har hund, eeeh tre hunder, har det seg visst sånn at man må ut på tur, selv på en søndag når man er lat og slapp og igrunnen bare har lyst til å tilbringe dagen på sofaen. Særlig når skylaget ligger tungt over byen og sender ut litt flere dråper enn hva jeg er komfortabel med…

Disse tre altså ❤

Fordelen med å ha hund(er) er at når man først har tvunget skrotten opp av sofaen, så er det faktisk veldig deilig å komme ut, selv om det ikke er strålende sol!
Denne søndagen gikk turen til Ladestien, der det behagelig nok ikke var stappfullt av gale hundefolk, overivrige mosjonister og superjoggere, slik jeg har inntrykk av at det ofte er på solskinnsdager.

En gråværsdag på Ladestien i Trondheim

På tross av været var det igrunnen riktig så koselig å vandre i 1,5 time langs Trondheims stolthet, Ladestien. Hundene er ikke så kresne på været, så de løp rundt i parkdressene sine og var riktig så fornøyde!
Alt i alt en veldig koselig tur! Ekstra koselig ble den selvfølgelig da kjæresten dro frem en sjokolade! Det er visst ikke bare hundene som er lett å glede 😀

Tre gode venner!

Selv om gråværsturen var hyggelig er jeg fortsatt vill etter sol, derfor passer det meg utmerket at én slik dag var alt vi fikk. I dag står nemlig solen høyt på himmelen igjen, slik den stort sett har gjort de 7 månedene jeg har bodd i Trondheim. Jeg aner virkelig ikke hva de snakker om de som sier at det regner så mye og er så ustabilt vær i denne byen!! 😀

For min del blir det nå fem dager med skole og jobbing, så går turen sørover for påskeferie i fantastiske Sandefjord!
Håper alle får en vidunderlig uke!! 🙂

Vinter i Trondheim

Det er ikke bare jeg som er glad i snø!

Vel, vinter er kanskje å ta hardt i. Her er det verken spesielt kaldt eller særlig mye snø, til min store skuffelse! Jeg hadde håpet og trodd og tryglet og bedt om en skikkelig vinter med metervis av snø da jeg forlot Solkysten i august, men nei da! 😦
Trondheim har stort sett bare plussgrader å by på og den snøen som kommer har en tendens til å smelte igjen så fort at jeg ikke rekker å lage en skarve snøball en gang!

Fra en av de få snøfallene i Trondheim. Noen timer senere hadde snøen regnet bort…

Ettersom alderen har har blitt høyere og rynkene blitt flere har jeg blitt ordentlig glad i vinter! Igrunnen hadde jeg helst sett for meg 3 måneder i strekk med skikkelig vinter, det er jo så utrolig mye gøy man kan gjøre når det er snø! 😀

Gode, gamle Chaz ønsker seg vinter året rundt!

Vi har hatt noen snøfall i Trondheim i løpet av vinteren, men stort sett har snøen forsvunnet i et forrykende tempo og bare etterlatt seg usannsynlige mengder is. Mesteparten av januar var det så glatt på Møllenberg at jeg gikk rundt i konstant frykt for å brekke lårhalsen! Jeg måtte til og med gå til innkjøp av mitt første par med brodder for å overleve! Forøvrig en overraskende smart oppfinnelse 😉

Tilia stortrives i Estenstadmarka.

Heldigvis har det vært litt snø utenfor sentrum, så jeg har fått vært på noen skikkelig turer i Estenstadmarka, der det også har latt seg gjøre å presse inn litt aking! Huhei så gøy!! 😀
Hundene har selvfølgelig også vært med, og 2 av 3 synes det var miiinst like gøy som meg! Den siste voffen så ikke helt poenget med å ake, men man kan ikke bestandig gjøre alle til lags har jeg lært.

To glade gutter på aketur! 🙂

Noen skøyteturer har det også blitt i vinter, så jeg har endelig konkludert med at jeg ikke skal satse på en proff karriere innen kunstløp. Det var selvfølgelig en enorm skuffelse å innse det!

Noen karriere innen langrenn blir det heller ikke. Jeg skulle dog gjerne testet skiene i vinter, stakkarene har nemlig ligget i dvale i flere år. Nå har det dessverre blitt ganske bare i marka også, så det spørs om ikke skiene må takle enda en sesong som innendørsski… 

Pinnedyret ❤

Nå begynner håpet mitt om ordentlig vinter å svinne hen *sukk*. I går skinte solen så heftig at man skulle tro den hadde fått betalt for det. For all del, vårfølelse er deilig, men kan vi ikke få noen stakkars uker med skikkelig vinter først?!?
De lekre rosa rumpebrettene jeg kjøpte ønsker mer mosjon og skiene formelig trygler meg om en luftetur! Er det så mye for langt å be om litt skikkelig vinter? Det er nesten så jeg savner årene jeg bodde i Nittedal, med masse snø og 25 minusgrader, men bare nesten altså 😉

Selv på tur er det tid for en liten kosestund!

Agilitytrening i Horten

En nydelig vårdag i 2014, nærmere bestemt forrige fredag, var jeg en tur i Horten. Der ble det agilitytrening og tur i skogen med et par andre fra hundeklubben. Perfekt fredag! 🙂

Jeg kan dessverre ikke skryte på meg å ha tatt disse bildene selv, det er det nemlig min venninne Elisabeth som har gjort. Derimot er jeg så heldig at hun har sendt meg en bunke av de flotte bildene hun tok av agilitytreningen!

Aiden smiler til kameraet.

Sommerfuglører 🙂

Det er ikke så lett å holde tungen rett i munnen 🙂

Gode, gamle Chaz synes fortsatt agility er gøy!

Crazy Daisy, min kommende agilitystjerne 😉

Flying sheltie!

Nå er det visstnok vår, selvom det ser mer ut som høst når jeg titter ut vinduet i dag…
Jeg håper ihvertfall solen snart kommer tilbake så vi får flere fine agilitytreninger fremover! 🙂