Spain again

På toppen av fjellet Olta, med utsikt mot Calpeklippen

Ikke helt fornøyd med været!

Jeg hadde en skitten plan om å forlate mann, firbente og regnvær i Trondheim en uke i oktober, til fordel for sol og varme i Spania! Hah, den planen backfired! I Spania regnet det nemlig…!
Det var allikevel deilig å reise bort og temperaturen i Spania var uansett vesentlig høyere enn i den høstkalde trønderhovedstaden! 🙂
Det regnet forøvrig bare de første dagene, jeg fikk mao litt sol på liket også, selv om den store brunfargen uteble. Med skarve 21 grader i bassenget ble det dessverre dårlig med bading på denne pinglen, men alt i alt var det en utrolig deilig uke, med fri fra statistikk og annen elendighet en stakkars student må slite seg igjennom! 😉

Våt og kald, men fin natur ihvertfall! 🙂

Bildet rettferdiggjør dessverre ikke hvor fantastisk utsikten var!

Det ble flere deilige (og slitsomme) fjellturer i de fantastiske spanske fjellene. Det er ikke mulig å legge på seg de vanlige feriekiloene med så mye tramping i fjellet her ihvertfall!! 😉
Skjønt, en dag var vi på det fantastiske stedet Coll de Rates, langt oppi fjellene (etter å ha trasket i dem må vite!). Restauranten hadde 360 graders utsikt og serverte en helt fantastisk god apfelstrudel! Her kunne jeg definitivt spist meg tykk og fet og det blir uten tvil en tur tilbake hit ved en senere Spaniatur! 🙂

 

Jeg hadde dessverre ikke med meg kamera, men det var masse folk og flotte drakter i alle farger!

Ellers ble Spaniaturen brukt på en fandangoforestilling (jeg ante faktisk ikke at det var en dans…)
Dessuten var vi på fiesta, såkalt moros y cristianos. Dette er en spansk feiring over flere dager og er en ganske så big deal i denne delen av Spania!
Hvis jeg har skjønt det riktig så feirer de at de kristne vant over maurerne back in the days. Opptoget varte i 2,5 time og besto av tromming, korpsmusikk, haugevis av mennesker i fantastiske kostymer og flotte hester. Det hele var absolutt en opplevelse å få med seg! 🙂

Det må ha vært litt jobb å lage alle kostymene!

Hest i opptoget? Null problem i Spania!

På mandelslang!

Litt shopping ble det også, men siden jeg ikke fant noe særlig klær denne gangen, fylte jeg opp kofferten med ost og skinke isteden, og mandler selvfølgelig! Når man har spist spanske mandler blir de californiske mandlene vi får her hjemme ganske så kjipe…!

Jeg gleder meg allerede til neste Spaniatur, når enn det måtte bli! 🙂

Hullet i Bernia

Fra Bernia er det fantastisk utsikt mot Albir og Altea!

Da vi var i Spania tidligere i sommer ble det faktisk to fjellturer på oss innimellom all solslikkingen. Skjønt, når jeg ser på min nå nesten gjennomsiktige hud er jeg faktisk litt usikker på om vi i det hele tatt var ute i solen… 😕
Den første av fjellturene gikk til Fat Man’s Agony, den kan du lese om her hvis du er interessert. Den andre turen gikk gjennom hullet i Bernia. Jepp, det er faktisk et ordentlig hull, eller snarere en naturlig tunnel i fjellet på 25 meter! 😀

Starten av turen er stenete, men med den fantastiske utsikten er det helt greit 🙂

Vi kjørte opp en veldig smal grusvei med bratte skråninger rett ved siden av veien for å komme til startpunktet for turen. Jeg trodde med sikkerhet at dette ville være slutten, men opp kom vi! Denne turen kan startes fra andre siden av Bernia der det er en ordentlig vei, noe jeg definitivt kommer til å gjøre neste gang!
Fordi jeg akkurat nå er lat og daff og totalt i sommermodus velger jeg å spare omverdenen for mitt normalt enorme behov for å spy ut ord og heller vise bildene fra turen! 🙂

Utsiktspause!

The hole, også kjent som El Forat.

Klare til å krabbe igjennom det 25 meter lange hullet i Bernia 🙂

El Forat sett fra innsiden 🙂

Det er grønt og frodig når man kommer ut på andre siden av hullet.

En koselig liten går på «baksiden» av Bernia. I nærheten her er det også en helgeåpen restaurant.

Siste biten med oppoverbakke! På høyre side er det ganske bratt, men på ingen måte skummelt å gå 🙂

Pustepause på ruinene av Fort de Bernia.

Fort de Bernia ble bygget 1562 av Phillip den 2.

Er du på ferie i dette området anbefales denne turen på det sterkeste!! Du får en helt fantastisk utsikt i alle mulige retninger i løpet av turen. Utsikten er verdt turen alene! Turen gjennomføres på ca. 4 timer inkludert matpause, for det må man ha! 🙂

OH bygger varde ved parkeringsplassen.

Neste Spaniatur skal jeg definitivt teste flere fjellturer! Dette er en helt fantastisk måte å komme seg ut i naturen og få brukt kroppen! Rett og slett skikkelig god fedmeforebygging, siden jeg er over gjennomsnittlig interessert i nettopp det! 😉
Jeg skulle gjerne gjort det i Norge og, men fra Sandefjord er det så langt å kjøre til nærliggende fjell, og hva Trondheim gjelder skal jeg komme tilbake med en god unnskyldning for hvorfor jeg ikke har dratt på noen fjellturer derfra senere 😉

Vi rakk akkurat rundt Bernia før kveldsmørket kom!

Fedmestudent på «Fete Manns Dødskamp»

Som masterstudent i fedme og helse synes jeg det passet ekstra godt med en fjelltur til Fat Man’s! Også kjent som Fat Man’s Agony i Sierra Aitana. Spania er selvfølgelig stedet! Vi er på ferie, men ferie betyr slett ikke bare solslikking og vindrikking! Practice what you preach right? 🙂

OH tar en drikkepause på vei opp til Fat Man’s

Vi kjørte en halvtimes tid fra Alfaz del Pi og parkerte ved Font de Partagat. Selve gåturen tok ca 3,5 time inkludert matpause og bildepauser. Sistnevnte utgjorde en stor del av pausene, men heldig som jeg er har jeg en tålmodig kjæreste! Han klaget ikke et sekund selv når jeg stoppet for 30. gang for å ta bilde av en vissen blomst eller litt grus 😉

Langt oppe i fjellene ligger det en ensom gård…

Det er ganske bratt den siste biten mot toppen!

Turen starter på en svingete sti oppover med en fantastisk flora. Jeg er dessverre ikke spesielt stødig når det kommer til spanske planter, men pent er det. Når man nærmer seg toppen blir det stenete og bratt, før man når «hullet» som har gitt navn til turen! Hvorfor navnet Fat Man’s? Det er faktisk ganske smalt på toppen! Så smalt at jeg så vidt kunne stå sidelengs og da traff omtrent nesen og bakhodet mitt hver sin side av fjellet. Mulig jeg har et uvanlig stort hode, men allikevel 😉

The hole!

På andre siden av «hullet» åpner det seg plutselig et helt nytt landskap, jeg vil tro det nesten er som når Lucy gikk ut av klesskapet i Narnia! 😀 Først dukker det opp bratte fjellvegger og dype kløfter, deretter følger man stien som bukter seg over slake fjelltopper med lav vegetasjon og fantastisk utsikt mot havet! Man kan visstnok skimte Ibiza i det fjerne på klare dager. Turen avsluttes nedover en grusvei der man har god utsikt utover dalen og mot den gamle byen Guadalest, som ble påbegynt av maurerne allerede i år 715. Forøvrig også et sted verdt å besøke!

Det dukker opp mange bratte fjellvegger i det man passerer «hullet» på toppen

Utsikt mot Benidorm. Dessverre var det litt overskyet denne dagen

På denne fjellturen fikk jeg også testet rumpetaske! En oppfinnelse jeg har ledd godt og lenge av i årevis! Jeg må dessverre vurdere å bite i meg denne latteren, oppfinnelsen er jo helt genial! Jeg tror dermed jeg ønsker meg en slik i neonrosa eller limegrønn til jul! 😀

The fannypack lady!!

Dette er en fjelltur det virkelig er verdt å gå om man ferierer på disse kanter av Spania! Akkurat passe tøff, med et varierende terreng og med en fantastisk utsikt. Just the way I like it! 🙂

Happy camper!

Hello again Spain!

Ah, da var jeg endelig hjemme igjen! I hjem nummer to, eller kanskje jeg skal kalle det tre eller fire? Jeg er ihvertfall på plass i Spania!
Eksamener er gjennomført, flytting i ny leilighet er påbegynt, hunder er levert til forskjellige steder for pass og nå er jeg og min bedre halvdel på plass i Spania for total avslapping. Haha, tulla! Her skal sees, gjøres og oppleves, men det å være på ferie uten en forpliktelse i verden er uansett utrolig deilig! 😉

Torget i gamlebyen i Altea

Vi landet i Alicante på søndag og fikk hentet leiebilen vår som dessverre ikke var en Ferrari slik jeg hadde forventet, men snarere en ganske så kjedelig liten Peugeot 😮 Jaja, den går nå fremover!
På ettermiddagen var vi på plass i det norskeste av det norske på Costa Blanca kysten, nærmere bestemt Alfaz del Pi! Da jeg er så heldig at opphavet har et hus i denne vidunderlige byen, har det blitt en del turer til dette stedet i løpet av årene!

En prosesjon dukket plutselig opp i Altea…

På kvelden dro OH og jeg til den sjarmerende byen Altea. Altea er en gammel by som ble erobret av de kristne i år 1244. I dag er det en populær by å besøke for kunstnere, forfattere og musikere, men også en svært populær turistby! Her bør man definitivt passe på hva man sier, for ut i fra antallet nordmenn som er her skulle man tro det eksisterer langt flere enn 5 millioner av oss :p

Da vi kom til gamlebyen møtte vi på gater dekket av blomsterblader og etterhvert kom det en prosesjon vandrende! En lokal vi spurte hadde ingen anelse om hva den var godt for, men det var absolutt gøy å se på, selv om jeg som gammel korpsjente synes de marsjerte vel sakte. Jeg mistenker at jeg kunne krøpet fortere…!

Kirken La Mare De Déu Consol i Altea

Etter å ha glodd på prosesjonen tok vi turen innom kirken La Mare De Déu del Consol, som ligger midt på torget i gamlebyen. En utrolig flott kirke det absolutt er verdt å ta turen innom! Etterpå tuslet vi litt rundt i de trange gatene og smugene i gamlebyen, før sulte mager tvang oss til å erobre et bord 🙂
Det var faktisk i Spania på nøyaktig denne datoen jeg traff min kjære, så da passet det perfekt å feire dette med en bedre middag i Altea! Vi spiste nydelig paella på en restaurant jeg nå har klart å glemme navnet på… Paellaen var stappfull av mini-blekkspruter og annet digg! Nei, jeg tuller ikke, jeg elsker blekksprut! Sammen med sangria og verdens beste selskap ble det en perfekt dag og kveld! *kliss kliss* ❤

Bleik, men lykkelig 😉

Ellers er været som alltid perfekt, den kritthvite huden min begynner å bevege seg mer over mot beige og livet er generelt veldig bra i Spania!! 😀

Sør-Georgia savn!

På denne dagen, julaften for nøyaktig ett år siden sto jeg på dekk på Hurtigruteskipet Fram. Mens snøen dalte lett, speidet jeg innover mot det vakreste stedet jeg noen gang har vært, Sør-Georgia, nærmere bestemt Grytviken! Lite visste jeg da om hvor vanvittig stor denne opplevelsen ville bli!

Den gamle landstasjonen i Grytviken ligger fantastisk til på Sør-Georgia!

Første landing i Grytviken 24. desember 2013

Jeg tenker på denne magiske turen til Antarktis daglig og ser støtt og stadig på bilder, burde jo ha nok å se på med over 8000 av dem 😉
Er det en ting jeg er sikker på, jeg skal tilbake til denne delen av verden, en eller annen gang i fremtiden!! Jeg må jo tilbake igjen for å hilse på mine fantastisk, flotte venner, pingvinene! ❤

Kongepingviner i hopetall!

Selene også selvfølgelig!
I år feires julaften helt uten pingviner, elefantsel og gamle, rustne hvalstasjoner 😦 Den skal feires hjemme hos foreldrene mine i Sandefjord. Det blir igrunnen ganske nedtur etter fjorårets julefeiringen på Sør-Georgia, men jeg har ihvertfall mange fantastiske minner og bilder fra turen som jeg skal se på nå, mens jeg drømmer meg tilbake! ❤
Det er mulig jeg heller burde gjort noe mer nyttig, som å dekke bordet eller gå tur med hundene, men det får vente. Litt mimring må man da kunne ta seg tid til før de siste juleforberedelsene ordnes og julefreden senker seg, over by og land…

På vei til julegudstjeneste i den 100 år gamle kirken i Grytviken.

Jeg var hoppende fornøyd med å være på Sør-Georgia!

Fremover blir det nok mange turer innom bloggen til Stian for min del. Han er så heldig å være tilbake på Fram denne julen også! Sjekk ut bloggen hans for å se fantastiske bilder: http://www.stianmedsekken.net/

Da er det vel bare på sin plass å ønske alle en riktig trivelig jul!! Håper du får en fantastisk julefeiring, enten du er så heldige at du er på Sør-Georgia (isåfall er jeg grønn av misunnelse!), en forlatt Stillehavsøy, Norge eller et annet mer eller mindre spennende sted.

Goood juuul folk og fe!!! 😀

South-Georgia; I’ll be back!!!

 

A weekend in Krak

Krakow that is! Forrige helg ble det en weekendtur til Krakow. Jeg har aldri vært der før, jeg har igrunnen aldri vært i Polen. Nye byer og nye land er aldri dumt! 😀
Det syntes tydeligvis ikke Chaz heller for han kjapp med å trøkke seg ned i den lille kofferten da jeg skulle pakke…

Mariakirken i Krakow

Krakow var ihvertfall en fantastisk vakker by, og fredagen viste den seg virkelig fra sin beste side med strålende sol! Jeg var der for å besøke Fredrik, og han tok meg med rundt på en sightseeingtur i denne fine byen.
En båttur på elven Wisla ble det også. Vi var igrunnen de eneste på båttur, ja forruten skipperen da. Uansett en koselig tur som jeg forventet at skulle gjøre meg superbrun! Det var dessverre ikke resultatet, men man kan jo ikke oppnå alt her i livet!

Middagen ble spist på en super fiskerestaurant. Hva er vel mer naturlig når man er i innlandsbyen Krakow? 🙂 Østers, som jeg ikke har smakt på veldig mange år, smakte sånn helt passe, men blåskjellene var heeeelt fantastiske! Tror nesten jeg kunne levd på blåskjell, ja etter sjokolade selvfølgelig!
Speaking of, vi var på sjokoladekafé på søndagen. Hoh, lykke! Hadde jeg bodd i Krakow tror jeg omtrent jeg hadde flyttet inn der, de hadde en utrolig god kaloribome av en kakao! Er man på ferie så er man på ferie! Ok da, jeg inntar egentlig sjokolade hver eneste dag jeg da. Man lever jo bare en gang! 😀

Jeg var dessverre elendig på å ta bilder denne helgen, så det er få bevis for at jeg faktisk var i Krakow, men jeg lover, jeg var det altså! Vi spiste ihvertfall masse god mat, drakk god vin og jeg var i godt selskap, mer trenger man igrunnen ikke for å få en fin helg!
Var også på vors hos noen superhyggelig venner av Fredrik og en liten tur ute på byen også. Det eneste negative med helgen var igrunnen regnværet lørdag og søndag, men egentlig gjorde ikke det så veldig mye heller, haha. Neida, jeg er ikke nyfrelst, men hvorfor klage når man ikke har noe å klage over? 😉

Ah, perfect weekend! Jeg vil på flere helgeturer, reising er gøy!! 😀

Hvalmoro i Antarktis

Da vi var i Antarktis fikk vi se masse hval! Dessverre gikk ikke forhåndsbestillingen min om å se blåhval igjennom. Er det grunn nok til å sende en skriftelig klage til Hurtigruten eller? 😉
Selvom det var dårlig med blåhval fikk vi se masse annen hval! Hovedsakelig finnhval og knølhval, men i langt større antall enn jeg hadde forventet ihvertfall!

For noen fantastiske dyr

De blåser utrolig høyt!

Den mest fascinerende hvalopplevelsen var mens Fram var langt utpå bøljan blå, på vei fra Sør-Georgia til Antarktis. Plutselig dukket det opp masse hval! For at alle skulle få nyte synet lå båten stille leeenge slik at vi kunne stå og beundre disse enorme dyrene til vi ble lei (haha, det går jo ikke an). Folk filmet og tok bilder som gale!
Det ble antydet at det var 60-70 finnhval som lekte rundt båten! Uansett hvor vi snudde hodet så vi hval som blåste. Sammen med nesten stille, blått hav, sol og blå himmel var det bare helt perfekt. Fy søren for en opplevelse!! 😀

Finnhval rett ved båten

Jeg er født og oppvokst i hvalfangerbyen Sandefjord, og er etterkommer av en hvalfanger, (farfar) så hval og hvalfangst har jeg hørt om fra jeg kunne krabbe.
Fikk nesten lyst til å kaste ut et lite fiskesnøre å fange et par søte små hval mens vi var der 😉
Tror sannelig jeg er født en del tiår for sent. Jeg vil på hvalfangst! Neida…

Hvalene blåste på alle kanter av båten

Jeg har masse film fra turen, men med mine noe manglende tekniske skills ligger foreløpig alle filmklippene urørt… En dag, en vakker dag skal jeg finne ut hvordan man redigerer film 😉

Som jeg savner Antarktis og alt det fantastisk jeg fikk oppleve der! Jeg vil tilbake!!!

I fotsporene til Shackleton

Det er en koloni på cirka 6000 Kongepingviner på Fortuna Bay.

Jeg sa jeg skulle legge ut litt mer fra Sør-Georgia, so here goes! 🙂
Den tredje dagen på Sør-Georgia startet overskyet og regntung! Sjokk og vantro!
Jeg tror faktisk dette var den eneste dagen, eh, morgenen på hele Antarktisturen at vi hadde noe annet enn sol!?!
Vi startet dagen med en landing på Fortuna Bay, som selv i regnværet var et riktig så flott sted! Kongepingviner i tusentall dekket stranden og det var sånt et fantastisk vakkert leven fra mine nye  favorittdyr (sorry hunder, hihi) at litt regnvær ikke klarte å ødelegge opplevelsen.

Kledd i kjole og hvitt sammen med Kongepingvinene! 😀

Feeding time!

Ut på tur i sølen. Den bakerste pingvinen er cirka 10-11 måneder gammel og holder på å miste babypelsen.

Det å komme så nært på dyrelivet er bare helt vanvittig! Noen av pelsselene var litt hissige, men pingvinene var stort sett bare nysgjerrige. Noen var faktisk så nysgjerrige på hva slags rare skapninger vi var at de kom helt bort for å hilse på! 🙂

Marie og jeg fikk oss noen nye venner!

Baby pelssel på Fortuna Bay.

Etter lunsj var det klart for fottur og nå skinte selvfølgelig solen fra skyfri himmel igjen! Denne gangen skulle turen gå i Sir Ernest Shackletons fotspor! Altså den samme turen han gikk over fjellene på Sør-Georgia(i hvert fall en liten femtedel av den…) i 1916.
Dersom du tror Shackleton er en skuespiller eller bare lurer på hvem ellers han kan være, google it! 😉

Bilde fra Shackleton walk.

Pause på toppen.

Turen var så til de grader hauset opp i forhold til hvor krevende, bratt og skummel og hvem-vet-hva den skulle være. Det skulle atter en gang vise seg å være litt overdrevet (det var bare på kayakturen de ikke overdrev!!)
Det var ikke noe annet enn en passelig fjelltur, men absolutt fint, og deilig å bevege litt på skrotten! Nydelig utsikt var det også, så alt i alt var turen helt super, om enn ikke så vanvittig krevende! :p

Fantastisk utsikt ned til hvalfangststasjonen Strømnes.

På nedoverveien måtte vi gå på en isbre for å komme til målet; den gamle hvalfangststasjonen Strømnes! Vi måtte pent og pyntelig gå i lang lang rekke og guidene måtte naturligvis demonstrere for oss hvordan man stopper i tilfelle vi skulle skli og falle på snøen, mwuahaha.
Heldigvis for barna fikk vi et stykke ned på isbreen lov til å ake den resterende delen av bakken, moro moro! Faktisk så moro at vi måtte opp en gang til for å ake ned igjen, også kalt fritidsproblemer 😀

Akeglede!

…og opp igjen…

Vi nådde til slutt Strømnes etter 3 timers behagelig tur. Vi fikk dessverre ikke gå nærmere den gamle hvalfangststasjonen enn 200 meter, på grunn av fare for å få ting i hodet og asbest og litt diverse sånt tull. (Hva skjedde med litt svinn må man regne med da?) 😉
Strømnes ble forøvrig etablert av Sandefjord Hvalfangerselskab i 1906, men siste aktivitet her opphørte i 1961.

Det er ikke lov å gå nærmere enn 200 meter fra bygningene i Strømnes.

Det er mange år siden hvalfangststasjonen i Strømnes var i bruk.

Fra Strømnes med Fram i bakgrunnen.

Dyrelivet i Strømnes var i hvert fall nok en gang fantastisk (føler jeg repeterer meg selv litt her :p) og vi fikk hilst på flere kule pingviner og seler og noen store fugler jeg ikke aner hva var!
Skulle tro jeg ble lei av å se alle dyrene/fuglene på denne turen, men det ble jeg definitivt ikke! Mer pingviner, takk! 😀

Big birdies (aner ikke hva slag det er).

Fire bøylepingviner ute på vandring.

En bøylepingvin hviler i gresset ved Strømnes.

Padletur på Half Moon Island

Klar for padletur i Antarktis!

Etter fjellturen på Deception Island 1. nyttårsdag skulle man tro at resten av årets første dag ville bli tilbragt rolig og avslappende i en behagelig stol i panorasallongen med en god bok. De som tror cruise i Antarktis er en avslappende ferie må tro om igjen! Etter lunsj tøffet skipet videre til Half Moon Island for en ny landing. Denne gangen skulle jeg ikke bare leke med pingviner og beglo sel, nå var det klart for å padle kayak!

En Weddellsel nyter livet på Half Moon Island.

Min mor hadde tvunget meg med på padling (ok da, det var faktisk høyst frivillig). Vi var en gruppe på 12 personer og to instruktører som skulle padle rundt øyen, en tur beregnet til å ta et par timer.
Det hele begynte riktig så hyggelig! Litt forsiktig vind og lette krusninger på havet. Det var fantastisk deilig å sitte i kayak mens pingvinene svømte rundt oss, fuglene sirklet i luften og solen skinte. Stemningen ville dog ikke vare.

Flying penguins!

I Antarktis kan været forandre seg svært fort og det gjorde det selvfølgelig på denne padleturen! Plutselig blåste det opp og det tidligere nesten flate havet begynte å bevege på seg, langt mer enn hva jeg trives med. Mine enorme muskler (kremt) fikk ihvertfall kjørt seg! 😉
Jeg skal ikke skryte på meg å være noen stor padler. Noen padleturer på hytten om sommeren når vimpelen henger rett ned og solen steker er vel omtrent min erfaring med padling 🙂

Padler for harde livet!

Hadde jeg ant at turen skulle bli så tøff som dette hadde jeg nok blitt igjen på land med pingvinene og resten av landkrabbene! Hadde ekspedisjonsteamet visst at det skulle blåse opp såpass mye hadde de neppe satt i gang padleturen heller. Ryktene skal ha det til at noen fra ekspedisjonsteamet, som sto på land, ble en smule bekymret når de så det blåste opp og ikke fikk tak i kayakinstruktørene på walkie talkien.

Vi nærmer oss stranden igjen.

To tyskere som satt i den ene doble kayaken ga opp (haha, det er lurt når man er i Sørishavet!) og ble tauet av den ene instrukøren et stykke, før de ble hentet av en tenderbåt når vi endelig kom rundt odden og nærmet oss Fram. Ved nærmere ettertanke er det kanskje ikke så rart at han ikke klarte å svare i walkie talkien, jeg vil anta at det er rimelig tungt å slepe en ekstra kayak i motvind og bølger, selv om man er proff 😉

Ikke så lett å komme seg opp av kayaken alene.

Et bittelite øyeblikk fristet det å velge samme utvei, men man vil jo nødig være like feig som to tullete tyskerne, så her var det bare å padle for livet! Vi klarte nå det og jeg var sånn passe lettet da vi endelig gled opp på stranden, fullstendig utmattet, sånn nesten ihvertfall. Siden armene hadde kapitulert og slett ikke ville hjelpe meg ut av kayaken var det greit at ekspedisjonsteamet sto klare til å hale oss opp og Marie sto klare med tørre votter 🙂

Kan ikke klage på denne velkomsten på stranden.

Jeg hadde sett for meg tre dager med intravenøs næring etter denne padleturen, i mangel på armkraft til å holde gaffelen selv, men det slapp jeg heldigvis. Armene funket som bare det etter en halvtimes tid, så jeg fikk fortsatt etegildet de resterende dagene av cruiset! Det hadde jo vært totalt krise om jeg ikke hadde klart det, hvem skulle da spist opp all desserten? 😀

Deception Island

Deception Island

Bright and early 1. nyttårsdag, mens andre stakkarer nok lå hjemme i sengene sine og klynket i anger over gårsdagens festligheter, var Marie og jeg oppe og hoppet. Denne dagen startet med en landing på Deception Island, som er en aktiv vulkanøy tilhørende øygruppen Sør-Shetlandsøyene i Antarktis.
Klokken 8 var vi ferdig påkledd og klare for en 3 timers gåtur. Man kan da ikke sove bort det nye året (jeg sa muligens noe annet da vekkerklokken så ubarmhjertig ringte) 😀

Her går vi nu i flokk og rad…

Det var grått og tåkete og de første 20 minuttene av turen, som foregikk i oppoverbakke, var egentlig bare tunge og slitsomme, men etter som formen steg var det egentlig ganske så deilig å starte 2014 med en fjelltur, særlig når man vet at man er i Antarktis!
Turen foregikk i lang lang rekke variant, som i utgangspunktet ikke er min favorittmåte å bevege meg på. Grunnet tåke og sjansen for plutselig væromslag i Antarktis, ville ikke guidene ha oss valsende i alle retninger oppe i fjellene (jeg kan ikke skjønne det…) 😉

Penguins penguins, we do love penguins!

Høydepunktet med turen var da vi nådde Baily Head. Der finnes det 70 000 hekkende ringpingvinpar, hvilket utifra mine fantastiske matteegenskaper burde tilsi minst 140 000 pingviner! Hoho, det var et spetakkel uten like, in a good way that is! Pingviner er bare så vanvittig kule!! 😀
De kom vraltende, vaggende og ikke minst akende på rumpa nedover isbreen! (Håper vi har fått det på film!)

Ringpingviner på isbreen

En liten pause på Baily Head.

Personlig hadde jeg håpet på et aldri så lite vulkanutbrudd mens vi var på Deception Island, men den gang ei. Merket ihvertfall at det var en vulkanøy, når man tok på sanden var den varm, ihvertfall litt lunken.

Marie bader i Antarktis!!

Da vi kom tilbake etter gåturen var det noen tullinger som drev og badet på stranden (det var 0 grader i vannet!) Marie ville ikke være noe dårligere, så hun tok seg også en liten svømmetur. Det er muligens å overdrive. Tror aldri jeg har sett noen løpe så fort ut i vannet, svømme tre tak og komme seg opp igjen i et så forrykende tempo! Jeg rakk knapt å skru på kameraet før hun var oppe igjen, dryppende våt, og kald!!

To ringpingviner på strandtur på Deception Island

Uansett har hun nå badet i Antarktis! Det er det søren ikke mange som kan skryte av at de har gjort! Denne landkrabben nøyde seg med å stå fullt påkledd på stranden å hutre. Jeg bruker en halvtime på å komme meg ut i vannet i Norge midt på sommeren, så skulle jeg badet i Antarktis hadde jeg vel stått på stranden fortsatt…:D

Hvis noen vil se mer av Antarktis, burde dere sjekke ut bloggen til Stian for fantastiske bilder: stianmedsekken.net 🙂