Å miste sin beste venn

d

For noen uker siden, nærmere bestemt tirsdag 2. august, mistet jeg en av mine beste venner…
Min følgesvenn gjennom mange år, Chaz ble plutselig syk og veterinærene kunne ikke redde han. Blodforgiftning var det han døde av, men vi får aldri vite hvordan den oppsto. Min samboer og jeg fikk ihvertfall være sammen med han da han tok sine siste åndedrag.

Chaz2

Chazzey fikk 11,5 år på denne jorden og jeg håper og tror han hadde det godt mens han levde! Han ble døv i en alder av 3 år, allikevel var han vanvittig lydig, alltid glad, elsket å leke og trene helt til siste slutt og var en skikkelig kosegutt!
Det verste med å ha dyr er uten tvil at man blir så utrolig glad i dem! Å miste Chaz var som å miste et familiemedlem. Selv om vi har tre andre hunder mangler det stadig en hvit, alltid logrende hund i flokken…

r

Bilde tatt av min svigerfar bare noen uker før han døde.

r

Nesten 11 år gammel deltok han på sitt siste agilitystevne!


BARE EN HUND

Jeg stryker over din gylne pels,
men halen din slår ikke mer.
Øynene dine er lukket igjen
over øyne som ikke ser.
Ditt gylne hjerte har sluttet å slå-
aldri mer løpe, hoppe, gå.
Alt er slutt, det er over nå.
Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,
og tårene drypper som blod.
Aldri mer skal det bli som før-
aldri mer «oss to».
Som isende kulde inni meg
kjenner jeg noe dør med deg.
Jeg må reise meg, sier de,-jeg går mot en dør.
Der ute går livet videre som før.
Jeg snur meg – du ligger så livløs og stille.
Du kan ikke komme, selvom du ville.
Skriket vil ut, men jeg lukker min munn.

                                  Hvem var det som sa «BARE EN HUND»…

7

Takk for alt snille, rare, gode, lojale Chaz! Du er dypt savnet! ❤

 

Advertisements

4 tanker på “Å miste sin beste venn

  1. Åh nei, så trist! 😦 Jeg kjenner fortsatt på savnet av hunden min som døde for et par år siden, og det er kanskje ikke så rart etter å ha levd med den i 15 lange, fine år. Vi vokste jo opp sammen! Hundene blir absolutt som familiemedlemmer, og det er bare naturlig at det oppstår et tomrom når de er borte. Det er så utrolig trist. Man får bare prøve å fokusere på de fine årene man hadde sammen, og at minnene deres alltid vil leve videre i oss.

  2. Åhh! Så trist, Yngvild😔
    Kommer aldri til å glemme da hunden jeg vokste opp med døde, man blir jo så utrolig glad i dem💜

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s